Kjente dikt å lese i en begravelse

Når våre egne ord ikke strekker til, låner poesien oss sine. Disse diktene og versene leses i avskjeder over hele Norge, år etter år.

Høyt elskede vers

• Halldis Moren Vesaas, «Ord over grind»: «Du går fram til mi inste grind, / og eg går òg fram til di». Kanskje det mest leste diktet i norske begravelser, om nærhet som respekterer den andres grense.
• Olav H. Hauge, «Det er den draumen»: «Det er den draumen me ber på / at noko vedunderleg skal skje». Kåret til Norges beste dikt, og et stille håp som bærer i sorgen.
• Nordahl Grieg, «Til ungdommen»: et dikt om tro på mennesket og fremtiden, sunget og lest ved utallige norske minnestunder.
• Mary Elizabeth Frye, «Do not stand at my grave and weep»: på norsk kjent som «Stå ikke ved min grav og gråt» — den som gikk bort, lever videre i vinden, i snøen, i alt som omgir oss.
• Salmen «Deilig er jorden»: ikke et dikt i streng forstand, men de verselinjene er for mange nordmenn selve avskjedens ord: «Slekt skal følge slekters gang».

Slik velger du

• Det må ligne personen. Et høytidelig dikt for en lattermild sjel skurrer; det finnes lyse tekster for lyse liv.
• Kort og lest langsomt. Åtte vers godt fremført når lenger enn tre sider.
• Prøv å lese det høyt på forhånd: noen dikt er vakre på papiret og umulige med gråten i halsen. Ha en reserve eller en avløser.

Utover begravelsen

Diktet dere velger kan bli værende for alltid på minnesiden, som gravskrift eller som en del av livshistorien. Og hadde personen sitt eget yndlingsdikt, er det, uten diskusjon, det som skal leses.