Hva du bør si (og unngå å si) til en som er i sorg

Når noen vi kjenner mister en av sine nærmeste, vet mange av oss ikke hva vi skal si. Av frykt for å trå feil sier vi noen ganger ingenting, og den tausheten gjør mer vondt enn noen klosset formulering.

Det som hjelper

• Nevn den avdøde ved navn. «Jeg kommer til å savne faren din veldig» varmer mer enn et generelt «kondolerer».
• Tilby konkret hjelp. I stedet for «ring hvis du trenger noe», prøv «i morgen kommer jeg med middag» eller «jeg henter barna på skolen».
• Lytt uten å korrigere. Hvis hen gråter, la tårene komme. Hvis hen trenger å fortelle den samme historien ti ganger, lytt ti ganger.
• Spør igjen noen uker senere. Sorgen tar ikke slutt med begravelsen; ensomheten kommer rett etterpå.

Det du bør unngå

• «Jeg vet hvordan du har det.» Hver sorg er forskjellig; det er bedre å spørre enn å anta.
• «Nå slipper hun å lide», «han er på et bedre sted». Det kan trøste noen og såre andre; bruk det bare hvis du kjenner deres livssyn.
• «Du må være sterk.» Ingen må være noe som helst. Å gråte er ikke svakhet.
• «I det minste…» Enhver setning som begynner slik, trekker fra i stedet for å legge til.

Handlinger snakker også

En kort melding, noen blomster, et tent lys på minnesiden, å stille på døra med en middag… Ekte omsorg vises gjennom nærvær, ikke taler. Og er du langt unna, vil en oppriktig hilsen på minnesiden fortelle at deres kjære betydde noe for andre også.