Sorg hos eldre: hvordan gi støtte

Når et eldre menneske mister ektefellen gjennom femti år, mister det ikke bare et menneske: det mister hele strukturen i dagene sine. Den sorgen har sine egne farer og fortjener særlig oppmerksomhet.

Hvorfor den er annerledes

• Det delte livet var altomfattende: måltider, rutiner, medisiner, samtale. Savnet er der hvert eneste minutt.
• Andre tap kommer i tillegg: helse, venner som faller fra, selvstendighet. Sorgen lander på allerede slitent jordsmonn.
• Deres generasjon lærte å ikke klage. Mange eldre lider i stillhet for ikke å «være til bry» for barna.

Signaler å følge med på

• Slutter å spise eller glemmer medisinene.
• Forsømmer stell av seg selv eller hjemmet.
• Isolasjon: går ikke ut, tar ikke telefonen.
• Setninger som lyder som oppgivelse: «det er ikke bruk for meg lenger».

Ser dere flere av disse signalene over tid, bør dere snakke med fastlegen: depresjon hos eldre forkles som «alderdom» og kan behandles.

Gester som hjelper

• Jevnt og fordelt nærvær: heller en daglig femminutters telefon og hyppige besøk enn én lang ettermiddag i måneden. En vaktliste mellom søsken og barnebarn gjør underverker.
• Oppgaver med mening: stelle en plante, hente et barnebarn, lage søndagsmiddagen. Å føle seg til nytte holder en oppe.
• La hen snakke om den som gikk bort, tusen ganger om nødvendig. Å gjenta minner er ikke å «gruble»: det er hens måte å ordne dem på.

Et felles minneprosjekt

Å lage minnesiden sammen — velge bilder, huske datoer, skrive livshistorien — er en av de mest helende aktivitetene: den gjør sorg til oppgave og oppgave til arv. Og barnebarna, operasjonens digitale støttespillere, får underveis høre historier ingen hadde fortalt dem.