Slik skriver du en minnetale

Å tale i begravelsen til en av dine kjære er en enorm ære og en like stor utfordring. Disse rådene hjelper deg å skrive ord som er personen verdig.

En struktur som fungerer

• Hvem personen var for deg. «Jeg heter Marte og er hans eldste barnebarn.» Det plasserer deg for tilhørerne.
• En konkret historie. Ikke en liste over dyder: en scene. Ettermiddagen han lærte deg å sykle sier mer enn «han var raus».
• Det hen etterlater oss. Hva vi lærte, hva vi vil fortsette å gjøre for hans eller hennes skyld.
• En kort avskjed. En setning rett til personen: «Takk for alt, bestefar. Vi skal stelle hagen din».

Tonen

Oppriktig slår høytidelig. Var personen morsom, er en anekdote som får folk til å smile ingen mangel på respekt: det er et sannferdig portrett. Man kan gråte og le i samme minutt; de beste minnetalene gjør nettopp det.

Praktiske triks

• Kort: mellom to og fem minutter. Skriv alt ned, ikke improviser.
• Les den høyt på forhånd, minst to ganger: da vet du hvor stemmen brister.
• Ta med arket. Ingen dømmer deg for å lese; derimot blir det vondt om du står der helt tom.
• Ha en reserve. Avtal med noen at de leser videre hvis du ikke klarer å fullføre. Bare å vite det beroliger så mye at det nesten aldri trengs.

Etter begravelsen

De ordene fortjener å overleve dagen. Å publisere dem på minnesiden gjør at familien som ikke kunne reise får lest dem, og at de bevares sammen med livshistorien for alltid.